Reflekter - Finnes Gud?

Et av de viktigste spørsmålene som møter en muslim er: ”Kan du bevise at Gud eksisterer?”

Dette er uten tvil et spørsmål alle muslimer må klare å svare på. Det er obligatorisk for muslimer å vite hvorfor de tror på Gud og hvis man ikke kan bevise Guds eksistens, har man ikke oppfylt sin oppgave. For å klare å bevise Gud må man først vite definisjonen av det man diskuterer. Denne artikkelene skal ta for seg hvem Gud er og hvordan man kan bevise at Gud finnes.

Alle muslimer er enige om at det finnes én Gud. Likevel finnes det forskjeller når man diskuterer Gud i dybden. Den troen på Gud som vil bli representert her, er funnet å være mest troverdig i følge forfatteren av artikkelen. Det er obligatorisk ovenfor alle å selv søke kunnskap om hva forskjellige grupper sier om Gud og deretter komme til en konklusjon.

Troen om Gud kan deles i 5 deler:
- Essens (dhat)
- Egenskaper (sifat)
- Skaper (khaliqiyya)
- Ledelse (tadbir)
- Tilbedelse (ibadi)

Enhet av Essensen:

”Si: Han er Gud, En. Gud, den Evigvarende. Ikke har Han avlet noen, ei heller er Han selv blitt avlet. Ingen er Hans like.” (Koranen 112:1-4)

Dette punktet går ut på å annerkjenne at det bare finnes EN Gud og at Han er unik, uten noen like. Han er ikke sammensatt av ulike elementer. Han er heller ikke en del av et flertall. Gud har heller ingen fysisk kropp, og kan derfor ikke bli sett. Dette kan bevises fra Koranen:

 ”Synet kan ikke oppfatte Han, men Han oppfatter synet.” (6:103)

”Vi har skapt mennesket, og Vi vet hvor hans tanker vandrer. Vi er nærmere han enn pulsåren.” (50:16)

Hvis Gud hadde vært fysisk ville synet vårt ha oppfattet Han, men dette ville da stride imot Koranen. Samtidig går det imot logikken å si at Gud er fysisk, men samtidig nærmere et menneske enn pulsåren. Vi vil heller ikke kunne se Gud på Dommedagen, ettersom det medfører at Gud har en fysisk form og er begrenset. Hvis vi kan se Han, betyr det at Han ikke er overalt. Det er allerede sagt at Gud ikke er en del av et flertall, derfor kan Han ikke være fysisk tilstede foran oss og samtidig overalt. Gud er derimot noe spirituelt som vi bare kan oppfatte gjennom vår sjel.

Enhet av Egenskapene:
For å forstå alle egenskapene til Gud , vennligst klikk her.

Gud har mange egenskaper, og alle Hans egenskaper er perfekte. Guds egenskaper er ETT med Hans essens. Gud og Hans egenskaper er knyttet på en slik måte at man ikke kan skille dem. Disse egenskapene er ikke noe Gud skaper. De kan heller ikke bli sett på som elementer knyttet til Gud. Ettersom det er nevnt over at Gud ikke er sammensatt av elementer. Dette tilsvarer at vi ikke kan forstå Guds egenskaper på samme måte som et menneske har egenskaper. Et menneske lærer seg foskjellige egenskaper, mens Gud allerede besitter dem. For å si det på en veldig enkel måte: Guds egenskaper er Gud.

Grunnen til at dette er et viktig punkt å diskutere er fordi hvis man mener at Gud har flere elementer går man imot Hans enhet. Hvis man mener at Hans egenskaper ikke er en del av Han, så må man tro at også Hans egenskaper er evigvarende. Dette går imot definisjonen av Gud som den eneste evigvarende. Hvis Guds egenskaper er noe Han må skape, så kan Han ikke være Gud uten disse egenskapene. Dette er et veldig vanskelig konsept å forstå, men allikevel et viktig konsept å akseptere. Vi må være forsiktige med vår tro, ettersom hvis den ikke er definert på en ordentlig måte kan medføre at vi har en feil forståelse av Gud.

Enhet av Skaperen:
Gud er den eneste skaperen. Alt som faller innenfor kategorien av ”skapelse” er skapt av Gud. Koranen sier:

 ”Si: Gud er Skaperen av alle ting, og Han er den Ene, den Allmektige.” (13:16)

Alt som kan bli sett på som ”skapelse” er avhengig av noe for å eksistere. For eksempel kan ikke vi eksistere uten våre foreldre, og våre foreldre kan ikke eksistere uten deres foreldre, osv. Det er derfor logisk at noe som er helt uavhengig av ”skapelsen” står bak vår eksistens.

Når dette er forstått, må man vite at Gud ikke har skapt ”ondskap”. Ondskap kan bare eksistere der det er fravær av godhet. Menneske er skapt med fri vilje, og har derfor makt til å være godt eller ondt. Gud styrer ikke våre handlinger og bestemmer heller ikke hvordan vi oppfører oss eller hvilke valg vi tar. Gud har bestemt visse ting, slik som fødsel eller død. Dette har vi ingen kontroll over, men vi kan ikke akseptere at Gud også har bestemt våre handlinger, og samtidig vil dømme oss for dem på dommedagen. Dette går imot Guds rettferdighet, som er en av de viktigste egenskapene til Gud i relasjon til menneske. 

Koranen sier:  ”Som gjorde godt alt som Han skapte...” (32:7)

Grunnen til at det er viktig å etablere menneskets fri vilje, er for å ikke assosiere noe ondt med Gud. Det finnes visse grupper blant muslimer som holder fast på troen om at Gud bestemmer alle våre handlinger og at Han også er skaperen av alt som er ondt. Denne troen startet da kalifene i islamsk historie begynte å oppføre seg umoralsk, og levde en ikke-Islamsk livsstil. Folk begynte å spørre spørsmål ved deres handlinger og dette førte til at kalifene i samarbeid med ”lærde” begynte å spre troen om at Gud er ansvarlig for våre handlinger. Ettersom kalifen hadde makten i det islamske riket, var det denne troen som ble den offisielle. Dette betydde at kalifen kunne gjøre alt han ville, og ga Gud ”skylden”. Folk med andre meninger ble fengslet, torturert og til og med drept. Dette førte til at troen til de fleste muslimer ble endret til at alt er foruttbestemt. Dette er ikke logisk, og vi må derfor ta avstand fra slik tro. Koranen sier:

”Og den som har gjort det minste av godhet skal se det, og den som har gjort det minste av ondt skal se det.” (99:7-8)

”Dere er ansvarlige for det dere har gjort.” (16:93)

”Og når de begår noe umoralskt sier de: ’Det er våre fedres tradisjon, og Gud har befalt oss å handle slik’. Si (til dem, O Profet): ’Gud påbyr ingen umoralskhet! Påstår dere noe om Gud som dere ikke har kunnskap om?’” (7:28)

”Hver sjel står i forpliktelse for det den har gjort.” (74:38)


Enhet av Lederskap:
Gud er den som har skapt alt i universet, og med Hans lederskap mener vi at Han også er ansvarlig for den ivaretagelse. Gud er den som styrer og regulerer universet. For eksempel så kan person X opprette et firma og deretter blir person Y ansvarlig for å ta vare på den. Slik er det ikke hos Gud. Gud er både skaperen, men også ansvarlig for å ta vare på universet.

Folket som levde under Profeten Abraham hadde misforstått dette konseptet. De trodde på En Skaper, men trodde samtidig at stjernene, solen og månen var ansvarlig for å ivareta universet.

”Si: ’Hvem gir dere føde fra himmelen og jorden? Og hvem kontrollerer hørsel og syn? Og hvem bringer frem de levende fra døden og de døde fra livet? Og hvem styrer alt?’ De vil svare: ’Gud’. Si: ’Vil dere da ikke vise Gudsfrykt?’” (10:31)

Gud er også den som velger og har enerett på hva Hans religion skal innebære. Det er Han som bestemmer hva som er tillatt og hva som er forbudt. Det er Han som bestemmer og utformer lover. Det er Han alene som bestemmer hvem som blir tilgitt og hvem som skal straffes. Det er Han som bestemmer prinsippene av forbønn (dvs. at vi kan be Profeten om å be om tilgivelse for oss, ettersom Gud har tillatt det).

Grunnen til at Mohammad (fvmh) blir sett på som profet og leder er fordi Gud har bestemt at han skal ha denne posisjonen.

”Når vi sender et sendebud så er det for at han skal adlydes, ved Guds tillatelse.” (4:64)

Det er derfor Guds enerett hvem Han velger som leder for muslimene. Men det er viktig å huske at selvom en person var kalif eller sultan så er det ikke nødvendigvis Gud som har bestemt at denne personen skal være leder. Gud har gitt oss retningslinjer på det Han har bestemt, men det er opptil oss om vi vil følge dem eller ikke. Gud sendte Profeten Mohammad (fvmh) som en leder, men det var ikke alle som fulgte han, de fleste i verden var da ikke muslimer. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at den som er en sekulær leder eller har flest følgere er den personen Gud har valgt. Man må ikke følge et folk til sannheten, men at man må lete selv etter sannheten og deretter vil man finne folket som følger den.

Som sagt så er det Gud som bestemmer lovene og hva vi må følge. En person, uansett hvor lærd og kunnskapsrik han er, kan ikke komme og endre på ting slik det passer han.

Koranen sier:

 ”De som ikke dømmer ifølge det Gud har åpenbart, det er de som er vantro.” (5:44)

”Det sømmer seg ikke for en troende mann eller kvinne at de skal ha noen valg i en sak når Gud og Hans Profet har bestemt noe; og den som ikke adlyder Gud og Hans Profet er sannelig på aveie.” (33:36)

Gud er også den eneste som har retten til å tilgi, men samtidig bestemmer Han og velger de vi kan gjøre forbønn til. Men det er viktig å huske at personen man gjør forbønn til ikke har makt til å endre eller tilgi noe som helst. Den eneste grunnen til at man bruker forbønn, er for å ha en bedre metode og sjanse for tilgivelse. Det er logisk at sjansene for at vår bønn blir akseptert er større hvis den går gjennom Guds Profet eller representant. Gud sier selv i Koranen at vi må søke midler for å komme nærmere Han:

”O Dere som tror! Vær Gudsfryktige og oppsøk midler for nærhet til Han og strev hardt i Hans vei slik at dere oppnår suksess.” (5:35)

”Hvem er han som kan gå i forbønn med Han (Gud), uten Hans tillatelse?” (2:255)

Dette verset viser at det er bare Gud som kan gi tillatelse med tanke på forbønn. Vi kan ikke be til alle og alt. Det er bare visse personer som har fått denne eksklusive retten. Gud sier også at det er anbefalt å gå gjennom Profeten for å søke tilgivelse:

”Hadde de, når de gjorde urett mot seg selv, kommet til deg og bedt om Guds tilgivelse og Profeten hadde bedt om tilgivelse for dem, ville de sannelig ha funnet Gud full av miskunn og nåde.” (4:64)

Enhet av Tilbedelse:
Gud er den allmektige og unike skaperen, og det er derfor Han er den eneste vi skal tilbe. Ingen andre har rett til å bli tilbedt, utenom Gud.

”Sannelig har vi sendt et sendebud til hvert folk (med budskapet): ’Tilbe Gud...’” (16:36)

Spørsmålet som kommer frem her er hvordan skal vi nå stille oss til det faktum at englene gjorde Sujood (bøyde seg ned) til Adam. Svaret er at å bøye seg ned for noen ikke innebærer at vi tilber den personen, men derimot viser vi respekt og kjærlighet. Det er bare når vi bøyer oss ned med intensjon om tilbedelse at vi virkelig tilber noen. Englene som bøyde seg for Adam hadde ingen intensjon om tilbedelse, de så ikke på Adam som gud. De hedret Adams spirituelle posisjon. Samtidig er det ingen feil i å vise ydmykhet ovenfor en person, så lenge vi ikke setter den personen på lik linje med den allmektige Gud. Muslimene tilber på ingen måte Profeten (fvmh) eller andre store personligheter hvis de gråter ved deres gravplass, uttrykker glede ved deres fødselsdag eller nevner deres prestasjoner. Muslimene hedrer bare deres spirituelle posisjon og den oppgaven de har fullført.

Konklusjon:
Når muslimene leser trosbekjennelsen, ”Det finnes ingen gud utenom Allah”, innebærer det troen på alle de overnevnte fem punktene. Mennesket må skape en forståelse av den Guden vil tilber. Man   må vite hvem Han er slik at man kan lære å respektere Han og vise Han kjærlighet. Det er bare når man har forstått Gud at man kan velge å tro på Han eller ikke. En person kan ikke avskrive en ting den ikke vet definisjonen på, og samtidig kan den ikke si at den tror på Gud, hvis den ikke har noe kunnskap om Han.
Det er den troen forfatteren av artikkelen følger angående Gud. Det finnes flere trosretninger innen Islam, og det er alles oppgave å lese deres definisjon av Gud, slik at mennekse kan følge den som er mest troverdig og logisk.

Reflekter over følgende vers fra den hellige Koranen:
”Gud selv bevitner at det ikke finnes noen gud utenom Han, og det samme gjør englene og de som besitter kunnskap. Han vedlikeholder sin skapelse med rettferdighet, det finnes ingen gud utenom Han, den Mektige, den Vise.” (3:18)

Ghulam Nabi