«Du må ikke sove» er et dikt skrevet av Arnulf Øverland i 1937. Diktet tar for seg temaet at folk rundt om i verden lider intenst mens de som har det bra, ikke bryr seg. De ser folk dø hver dag på tv eller leser om dem i nyhetene, men de bryr seg rett og slett ikke. Eller kanskje vil det være feil å si at de ikke bryr seg, men de gjør ikke noe med det. Hvorfor glemmer vi at folk ikke har det like bra som oss? Hvorfor er mennesker så egoistiske at de kun bryr seg om sitt? Kanskje det ikke er vår feil, kanskje vi er skapt slik? Eller kanskje er det samfunnet vi lever i dag som er bygd opp slik at vi ikke har tid til å tenke på noe annet enn oss selv?
Hver dag ser vi på tv-en at folk blir gjort urett mot. Amerika invaderer Afghanistan og hele verden er stille. Israel slakter mennesker i Palestina som dyr, og alle er stille. Hver dag blir sivile mennesker utsatt for vold fordi de sier sin mening, og alle er stille. Og dette er bare noen eksempler på kaoset i vår verden.
Mange teoretikere og forskere mener at hovedgrunnen til dette er at mennesker ikke tar initiativ til utdanning. Når folket i et samfunn ikke har utdanning, er det lettere for de som har makta å manipulere folket. Vi ser at landene med mye analfabetisme er utsatt for mer terrorisme og utrygghet. Og det er disse landene som sliter mest på alle måter.
Det er ikke noe tvil om at utdanning er sentralt for å overvinne denne situasjonen, men vi har flere utdannede land som ikke bidrar til krigen mot urett; hvorfor sier ikke noen av dem noe når for eksempel Israel slipper bomber over Gazas lokalbefolkning? Hvorfor går ikke statsministerne til disse landene ut og sier at de ikke tillater slik urett? Det er fordi de vet at hvis de gjør det, får de Israels allierte på nakken. Og da er det sikkerheten og det gode livet i deres land som står på spill.
Media gjør oss så oppslukt av helt unødvendige ting som at for eksempel hva kjendiser spiser til frokost. Hva har det å si for livet? Ingenting. Sosialisering i dag skjer i stor grad gjennom tv-en. Det er media som nå forteller oss hva som er moralsk rett eller ikke. Når en annen kjendis går med kjøttkjole, er det ikke tvil om det om noen år vil bli en trend.
En gang i tiden handlet sosialiseringen om at venner og familier satt seg ned sammen og delte gode stunder. Man var glad i familien, og var der for hverandre. Noen vil hevde at sjelen i sosialiseringen i dag er død. Siden alt det handler om i dag er hvem som har størst kapital, hvem som har flest venner og likes på Facebook også videre. Vi har ikke tid til barna våre og sender dem til barnehagen, og eldre på gamlehjem. Sosiologene vil si at hvis alle mødre skulle bli hjemmeværende til deres barn ble to til tre år ville jo det ha stor bekostning på samfunnet økonomisk. Og derfor er upraktisk å tenke at mødre skal bli hjemme i noen år etter fødsel. Man da kan man svare at det er et større ansvar for foreldrene å danne en ny borger til det samme samfunnet. Vi ser at flere forskere påpeker at de første årene til et barn er veldig kritiske som kan påvirker barnet resten av livet. Når man ikke har tid til sine barn og eldre som er deres eget kjøtt og blod hvordan skal man da stå opp mot uretten i verden? Nyhetene i dag er også laget som en type underholdning. Man ser på dem, synes litt synd på menneskene kanskje, og så skrur man over til en annen kanal.
Hvis alle skal tenke på sitt, kan vi aldri overvinne denne situasjonen. Hvis man bare sitter i sitt hjem mens folk blir drept utenfor, er det ikke sikkert at man er trygg i huset sitt veldig lenge. Derfor er det viktig å stå opp mot urettferdigheten, ikke bare for andre, men også for seg selv og sin familie. Vi må stå sammen og være forente sammen mot uretten, og gi alt for rettferdigheten om det nå måtte koste oss livet. Dette er lettere sagt enn gjort, det vet vi alle. For å kunne gjøre dette må vi mennesker kutte ut våre luksusvarer. Fordi det er egentlig det komfortable livet som fører til at vi ikke sier noe mot uretten og bare håper på den ikke skal treffe oss. Vi har Mahatma Gandhi som fulgte dette prinsippet. Han eide ikke mer enn et par sko og et laken han brettet rundt kroppen sin. Det er ikke meningen å bli så ekstreme, men vi må ha mye bedre kontroll over luksusen vår. Gandhi var inspirert av mennesker som Imam Hussain.
Imam Hussain levde for 1400 år siden i dagens Irak. Han var den første som gikk imot den eneveldige herskeren som levde på hans tid som var en ond hersker. Navnet hans var Yazid, og han tvang makten til seg og brukte alle pengene til landet på seg selv. Å torturere andre mennesker var noe han nøt. Dette tillot ikke Imam Hussain og gikk for å snakke med Yazid om den uholdbare holdningen hans. Yazid fikk vite at Imam Hussain var på vei og sendte derfor sin hær på flere tusen for å drepe Imam Hussain. Han var da sammen med hele familien sin, inkludert kvinner og barn. I konfrontasjonen mellom Imam Hussain og Yazids hær ble Imam Hussain tilbudt penger og status hvis han vendte hjem, ellers måtte han dø. Imam Hussain svarte med en gang at han ikke ville godta dette systemet og at døden var bedre for ham. Imam Hussain ble tørstet i tre dager før han ble drept. Rett før han døde ropte han: «Hal min nasira yansurna». Dette er et veldig kjent utsagn på arabisk i dag, og det betyr «Er det noen som vil hjelpe meg?». Det første man tenker er at han kanskje ville at hans liv skulle bli skånet, men Imam Hussain hadde jo valgt døden selv. Det han mente med det, var at er det noen som kan hjelpe meg i denne krigen mot urett. Senere når folket fikk vite om denne hendelsen ble de motiverte, og gjorde opprør mot Yazid. Vi har mange frikjempere som er inspirert av denne historien. Gandhi og Malcolm X er blant dem.
Det at Imam Hussain ble tilbudt penger og status hvis han ble stille skjer den dag i dag hvis man står opp mot urett. Og hvis man ikke godtar det, blir man truet for livet sitt eller sine kjæres. Imam Hussain ble ikke ofret alene, hans familie og noen venner støttet han og ble også ofret. Og han gav hele verden en leksjon om hvordan man skal stå opp mot uretten. Hvis man lever et veldig komfortabelt liv, kan dette føre til at man ikke har lyst å miste disse godene, og kanskje velger å skifte kanal når man ser sine med mennesker dø. Hvordan ville vi ha følt det hvis vi gikk gjennom en skikkelig krise og ingen var der for å hjelpe oss?
I krigen mot urett er ordet offer helt essensielt. Vi skal jo alle dø en dag, hvorfor ikke kjempe for en god sak? Vi må velge de gode sakene med logikk og forklaring, og ikke med sinne og hat.
Vi står nå ovenfor Muharram måneden. I denne måneden ble Imam Hussain og familien hans drept. Vi må minne hverandre om denne hendelsen og fortelle det budskapet Imam Hussain kjempet for. Men først må vi selv forstå hva som var budskapet hans. Det var uten tvil et budskap til hele menneskeheten. Bruk denne måneden til å tilegne kunnskap om hvordan Imam Hussain vil at vi skal stå opp imot uretten som er i verden akkurat nå.
Iltemase Dua.
