Navn: Ali
Tittel: Zain-ul Abedeen, Alsajjad
Kallenavn: Abu Mohammad
Født: 5. Shaban år 38 (e.h.) i Medina. I annen beretning er det nevnt fødselsdag 15. Jamadi-ul-Awwal år 38 (e.h.) i Medina
Fars navn: Imam Husain (as)
Mors navn: Shahr Banoo datter av kong Yazdjurd II av Iran
Død: Han døde i en alder av 58, i Medina. Den 25. Muharram år 95 (e.h.). Han ble forgiftet av Waleed bin Abdul Malik Marwan.
Begravd: Medina, på et sted kalt Jannat-ul-Baqi.
FØDSEL OG OPPVEKST
Imam Ali Al-sajjad (as), er den fjerde Imam. Hans kallenavn var Abu Muhammed og han hadde den kjente tittel ‘Zain-ul-Abedeen’. Moren til denne hellige Imam, var fra en kongefamilie, hun het Shahr Banu og var datteren av kong Yazdjurd II, den siste persiske herskeren før islam.
Imam Ali Zain-ul-Abedeen (as) tilbrakte to år under omsorgen til sin bestefar Imam Ali (as), og deretter tolv år med Imam Hassan (as), hans onkel.
SLAGET VED KARBALA
I år 61 e.h. var han tilstede i Karbala. Under denne grusomme tiden, hvor hans far, onkler, fetter, kusiner og venner ble grusomt massakrert, led han under et hjerteløst fangenskap og fengsling, på grunn av Yazids djevelske makt.
Når Imam Hussein (as) tilbrakte den siste tiden i familiens leir for å si farvel til dem, var Imam Ali Zain-ul-Abedeen (as) veldig syk, dette var grunnen til at han ikke ble massakrert i Karbala. Imam Hussein (as) ga kun en liten tale til de fengslede familiemedlemmene i leiren, før han ga videre lederskapet til sin syke sønn Imam Ali Zain-ul-Abedeen (as).
DEN BESTE TILBEDER
Imam Ali Zain-ul-Abedeen (as) levde i omkring 34 år etter sin farens martyrdom, hvor han tilbrakte resten av livet i ydmyk bønn til Allah (swt), med minnene fra sin fars martyrdom.
Det er denne ydmyke bønnen til Allah (swt) som gjorde at han ble kjent som ‘Al-Sajjad’ (dvs. én, som bøyer seg på jorden med hodet ned).
Denne hellige Imamens kunnskap og gudfryktighet, kunne ikke sammenlignes. Az-Zuhri, al-Waqidi og Ibn Uyaynah erkjente, at det var ingen i likhet med Al-Sajjads (as) gudfryktighet og religiøsitet. Han tilba Allah (swt) på en slik måte at når han utførte den rituelle vaskingen, så man at ansiktet hans ble blek, og da han skulle be så man at han ristet over hele kroppen. Da han ble spurt om dette, sa han:
‘Vet du ikke hvem jeg står overfor i bønn, og med hvem jeg kommuniserer?’
Selv i de grusomme Ashura dagen når Yazids hær massakrerte hans far, slektninger og venner, og satte fyr på leiren, ble han opptatt med sin bønn til Herren.
Siden Yazods skremmende hær hadde tatt kvinner og barn som fanger, mens de satt i lenker, var den hellige Imam satt på tunge lenker, med jernringer rundt halsen og ankler. Han ble ble tvunget til å gå barbeint fra Karbala’s vanskelige sletter til Kufa og fra Kufa til Damaskus, men selv under disse omstendighetene var Imam opptatt av sine bønner til Herren.
Hans kjærlighet var beskjeden og gjemt. Etter hans død, sa folk, at veldedigheten endte med imamens død. Som sin bestefar, Imam Ali (as), pleide han å bære brød og mel-poser til de fattige og mest trengende familier i Medina, han hjalp hundrevis av fattige familier i byen.
Imam Ali Zain-ul-Abedeen (as) var også gjestfrie til sine fiender når han gjentatte ganger forkynte Islam til dem og førte dem på det riktige sporet.
ET LIV I FORFØLGELSE
Imam Alsajjad (as) og hans familie gjennomgikk forferdelige og farlige tider, hvor voldshandlinger og overgrep regnet over dem i tider der tyranner regjerte. Det var plyndring, ran og mord overalt.
Den hjerteløse tyrannen al-Hajjaj, sønn av Yusuf Athagafi, truet alle som erklærte sin lojalitet til Ahlulbayt (as). Alle disse ble tatt og fikk en brutal død. Imam Ali Zain-ul-Abedeen (as) kunne bevege seg begrenset, og hans møte med mennesker ble helt forbudt. Spioner ble ansatt for å oppdage Ahlulbayts (as) tilhengere. Praktisk sett var alle husene gjennomsøkt og familier grundig undersøkt.
Imam Alsajjad (as), hadde ikke tid til å be sine bønner i fred, og heller ikke kunne han holde noen foredrag. Ved å samle de daglige bønnfallingene kunne man be til Allah (swt) på best mulig måte.
Den usammenlignbare samling av hans bønner, er kjent som as-Sahifah as-Sajjddiyyah, også kjent som Zabur Al-Mohammad (Salmene til Mohammeds familie). Samlingen er en usammenlignbar skatt, med fantastiske og effektive bønner til den Allmektige Herren i et enestående vakkert språk. Gjennom disse bønnene, kunne Imamen veilede sine tilhengere selv om han var tilbaketrukket.
DØD OG BEGRAVELSE
Den 25. Muharram, år 95 E.H., da han var i Medina, beordret al-Walid sønn av Abdil-Malik sønn av Marwan, at Imam Ali Zain-ul-Abedeen (as) skulle forgiftes. Begravelsesseremonien ble utført av hans sønn Imam Mohmmad Albaqir (Den Femte Imam (as)). Imam Ali Zain-ul-Abedeen (as) ble lagt til hvile i Jannatul-Baqi i Medina.
BERETNINGER FRA IMAM ZAIN-UL-ABEDEEN (AS)
Her er noen av beretninger fra Imam Ali Zain-ul-Abedeen (as)
‘Avhold deg fra å lyve, selv om det er små eller store (løgner), i seriøsitet eller ment som spøk. Fordi, når du begynner å lyve ved ubetydelige saker, vil du ha mot til å lyve på betydelige saker.
‘En mann behøver ikke å frykte Herren, kun av hans syndige handlinger, og kun sette forhåpninger til Allah.’
‘Når du ikke vet om noe, så bør du ikke føle noe skam i forholdet til å tilegne kunnskap om det du ikke kan.’
‘Tålmodighet er en del av troen, som hodet er en del av kroppen, den som ikke har tålmodighet, har mangel på tro.»
