Navn : Jafar
Tittel : As-Sadiq
Født : 17. Rabi-ul-Awwal år 83 (e.h.) i Medina
Fars navn : Imam Mohammad Baqir (as)
Mors navn : Umme-e-Farwah
Død : Han døde i en alder av 65, i Medina. Den 15. Shawwal år 148 (e.h.). Han ble forgiftet av Mansur Dawaneqi.
Begravd : På gravlund i Jannat-ul-Baqi i Medina
GENERELT
Imam Jaffar Sadiq (as) var den sjette etterfølger av den hellige Imam-rekken. Hans kallenavn var Abu Abdullah og hans berømte tittel var Al-Sadiq (den sannferdige), Al-Fadil (den nydelige) og al-Tahir (den rene). Han var sønn av Imam Muhammad Baqir (as), og hans mor var datter av al-Qasim sønn av Muhammad, sønn av Abi Bakr.
Imam Jaffar Sadiq (as) vokste opp med bestefaren Imam Zain-ul-Abedeen (as) i Medina i tolv år og deretter levde under sin fars hellige beskyttelse, imam Mohammad Baqir (as) for nitten år.
LEDELSEN
Etter hans hellige fars død, 114 år e.h., tok han over sin fars rolle som den sjette imam. Det innebar å bære tilliten av den islamske veiledelsen, som åndelig veileder og rådgiver, slik som Profeten (fvmh) og de tidligere Imamene.
POLITISKE RELASJONER
Perioden med hans ledelse begynte samtidig som de mest revolusjonære og begivenhetsrike epoken i islamsk historie startet. Som vitne til Ummayade dynastiets undergang og Abbaside dynastiet begynnelsen. Den interne kriger og politiske omveltninger brakte raske endringer i regimet. Herved var imam vitne til flere kongelige regjeringer som ble styrtet slik som Abul-Malik til Ummayadiske herskeren Marwan al-Himare. Det var på grunn av politiske uenigheter mellom de to gruppene som førte til at imamen fikk fred slik at han kunne formidle sine hellige plikter, og bære hans misjon og forkynne islam og spre profetens budskap.
I Ummayadenes siste dager, vaklet de rike på randen av kollaps, og en svært kaotisk og demoraliserende epoke i hele den islamske staten. Abbisidene utnyttet en slik mulighet, og hevet seg over den politiske ustabiliteten, ved å anta tittelen «Banu Hashim Hevnere». De lot som om de tok hevn over Ummayadene siden de drepte Imam Hussein (AS).
De vanlige menneskene var misfornøyd med Ummayadenes, og hadde fått nok av deres misgjerninger. De klaget i all hemmelighet til Profetens (fvmh) etterkommere for å ta makten. De innså at hvis ledelsen gikk til Ahlulbayt (as) som var den rettmessige arvinger til ledelsen, ville det forsterke Islams prestisje og Profeten (fvmh) budskap. Men det var visse grupper av Abbasidene, som i hemmelighet viet sitt liv i fremstøt mot Ummayaderne, med det påskudd at de ville tildele makten til Banu Hashim. Faktisk sammen sverget de for å oppnå egne ønsker. Alle ble lurt på denne måten til å støtte dem, og når det Abbasidene lyktes å ta makten fra Ummayaderne, gikk de mot Ahlulbayt (as).
RELIGION
Ummayadenes fall og Abbasidenes hevelse, var to store konspirasjoner i islamsk historie. Dette var den mest kaotiske og revolusjonære perioden, der den religiøse moral og Profetens (fvmh) lære ble krenket, mens en anarkistisk stat ble opprettet. Det var midt i en slik fatal mørke og pessimissme at med full kapasitet at Imam Jaffar Sadiq (as) stod som en merkverdig lysende fyrtårn som tente den syndige sjøen, slik som den var omslugt av ondskap. Verden ble tiltrukket av hans hederlige og beundringsverdig personlighet. Abu Salamah al-Khallal tilbød ham også kalifatets trone. Men Imam beholdt sin tradisjonelle funksjoner, som han arvet fra sine forfedre, avviste tilbudet, og bare ønsket å forkynne og spre budskapet til den sanne islam.
LÆRDOM
Imam Jaffar Sadiq (AS), var en allsidig geni i alle grener av læring,og ble anerkjent i hele den islamske verden som tiltrakk seg studenter fra fjerne steder. Han hadde omkring fire tusen studenter som han underviste i alle grener. Forskere og eksperter i den guddommelige loven, har nevnt flere rapporter hvor imam Ja’far Sadiq er nevnt som kilden. Hans studenter samlet hundrevis av bøker om de ulike vitenskap og kunst. I emner som Fiqh (islamsk rettsvitenskap), Hadith (rapporter), Tafsir (tolkning av hellige Kor’an), underviste også Imamen i matematikk og kjemi til sine studenter.
Jabir sønn av Hayyan at-Tusi, en berømt matematiker, var en av Imam studenter som dro nytte av imamen undervisning og veiledning, og på denne måten klart å skrive fire hundre bøker om ulike emner.
Allamah al-Shibli skriver i sin bok Sirat un Nu’man:
«Abu Hanifah tilbrakte lange perioder i Alsadiqs Imam Jaffar (as) nærvær og lærte en stor del av den uvurderlige forskningen innenfor Fiqh og Hadith. Begge retningene – Shia og sunni – er klar over at kilden til Abu Hanifas lære ble stort sett hentet gjennom Imam Jaffar Sadiq (as). «
Imam Jaffar Sadiq (as) tilbrakte hele sitt liv for religionens skyld, ved å forkynne den hellige Profetens (fvmh) lære. For hans mektige kunnskap og fin læring, samlet folket rundt ham, og han gav seg selv til sin forkynnelse, som han hadde tjent. Dette tente misunnelse i Abbasidenes hersker, som het al-Mansur ad-Dawaniqi. Han fryktet Imam popularitet, bestemte seg for å få ham fjernet.
DØD
25. Shawwal e.h. år 148, mottok guvernøren i Medina ordre fra al-Mansur, å forgifte imamen. Begravelsesseremonien ble utført av sønnnen Imam Musa (as), den sjuende imam. Imam Jafar Sadiqs kropp ble stedt til å hvile i Jannatul Baqi.
EN HADITH FRA IMAM JAFAR SADIQ:
«Enhver som har disse fem egenskaper, er den fornemste menn: en som føler glede når han gjør noe bra eller angrer seg når han gjør noe galt, noen som er takknemlig når han mottar noe fra Allah, som viser tåmodighet i Allah prøvelser og som tilgir når noen har gjort ham vondt. «
