Navn: Musa
Tittel: Al-Kadhim
Født: 7. Safar år 128 (e.h.) i Abwa (mellom byene Mekka og Medina)
Fars navn: Imam Jafar Sadiq (as)
Mors navn: Hamida Khatoon
Død: Han døde i en alder av 55, i Baghdad. Den 25. Rajab år 183 (e.h.). Han ble forgiftet av Harun-al-Rashid.
Begravd: Kadhmain, Baghdad
Den syvende hellige Imam heter Musa Alkadhim (as). Hans berømte tittel var Alkadhim. Hans hengivenhet og underkastelse til Skaperen, gjorde ham fortjent til tittelen al-Abd al-Salih (Den Ærbare Tjener). Generøsitet var en av de viktigste egenskapene til vår 7. imam, og ingen fattig gik tomhendt fra hans dør. Selv etter sin død, forble han imøtekommende og gavmild overfor sine tilhængere, som besøkte hans grav med bønner og ønsker. Disse bønnene og ønskene ble opfyllt av Allah (swt). Slik gjorde han seg fortjent til enda en tittel, som Baab al-Hawaidj (=Døren for behovenes opfyldelse).
FORELDRE
Imam Musa al (as) var sønn av Imam Jafar Sadiq (AS), den sjette imam. Hans mor het Hamidah, hun var datter av en fornem og edel mann.
LIVSLØP
Født i Abwa (mellom Mekka og Medina), 7. Safar, 128 år E.H. Hans strålende kvaliteter og genialitet, forent med veiledning og lære av den hellige Imam Jaffar Sadiq (as), syntes å være manifestert seg i hans fremtidige personlighet. Han hadde fullstendig kunnskap om guddommelig lære, selv i sin tidlige barndom.
Allamah al-Majlisi forteller at Abu Hanifa en gang besøkte Imam Alsadiqs(as) for å stille han noen religiøse spørsmål. Imam Sadiq (AS) sov,og Abu Hanifa som ventet utenfor stilte noen spørsmål til Imam Musa al (as), som da var fem år gammel.
«O sønn av Allahs budbringer! Hva er din mening om en manns gjerninger? Gjør han dem selv, eller er det Gud som gjør dem? »
«O Abu Hanifa, svarte den fem årige Imam. » Det finnes tre muligheter. For det første at Gud alene gjør handlingene, mens mannen err helt hjelpesløs. Den andre muligheten er at både mennesket og Gud deler skylden i handlingen. For det tredje at mannen selv er ansvarlig alene. Hvis vi antar at den første muligheten var sann, ville Allah være urettferdig når han straffer sine skapninger for noe de ikke har gjort. Og hvis det andre alternativet skulle være riktig, så gjør Allah urett ved å straffe mannen for noe han selv vært skyld i. Av dette kan vi utlede at vi åpenbart sitter igjen med det tredje alternativ, at mannen er helt ansvarlig for sine handlinger. «
LEDELSEN
Den hellige Imam Ja’far al-Sadiq (as) døde den 25. Shawwal, EH 148 år. Fra samme dag overtok den syvende Imam lederskapet.. Hans lederskap fortsatte i 35 år. I sin første tiår som imam, kunne Imam Musa al-Kadhim (as) utføre sine oppgaver uten hindringer. Kort tid etter ble han et mål for den herskende kongen, og han tilbrakte en stor del av sitt liv i fangenskap.
POLITISKE SITUASJONEN
Imam Musa al (as) gjennomgikk flere kongeperioder, spesielt tyranniske abbasidenes konger. De regjerte islamske verden med sin tyranniske og onde administrasjon. Han vitnet al-Mansur ad-Dawaniqis, al-Mahdis og Harun al-Rashids kongedømmer. Al-Mansur og Harun al-Rashid, var onde konger, som drepte flere etterfølgere av Profeten (saw). Tusenvis av disse martyrene ble begravd levende, eller satt i fengsel inntil de døde. Disse kalifene visste ingen medlidenhet, nåde eller rettferdighet. Drap og tortur ble underholdning for disse kongene
Den hellige Imam (AS) ble reddet fra al-Mansurs tyranni, fordi kongen var opptatt med sitt prosjekt, nemlig byggingen av den nye byen Bagdad, og dermed ikke tid til etterfølge den syvende Imam. I år 157 E.H. ble Bagdad fullført. Al-Mansur døde et år senere. Etter al-Mansurs død, overtok sønnen al-Mahdi tronen. I flere år var han likegyldig til Imam Alkadhim (as). Da kongen reiste til Medina i år 164 E.H., og hørte om det mektige omdømme, som Imamen hadde tilegnet sig, kunne han ikke klare sin misunnlighet, og gnisten av hans barndoms hat mod Ahlulbayt (as) ble tent på nytt. Han tok imam Alkadhim (as) med seg til Bagdad og fengslet ham der. Men etter et års tid, innså han at han hadde begått en alvorlig feil, og lot Alkadhim (as) flykte fra fangenskapet?? Al-Mahdi ble etterfulgt av al-Hadi, som bare levde i et år. I år 170 EH, besteg abbasidenes mest ondskapsfulle og tyrannisk kalif Harun al-Rashid tronen. Det var under hans kongedømme, at Imam Musa al Kadhim(as) tilbrakte mesteparten av sitt liv i fangenskap.
MORALSKE OG ETISKE FERDIGHETER
Om syvende imam nevner den store sunnimuslimske lærden, Ibn Hajar al-Haytami:
«Tålmodigheten som Imam Musa hadde var på en slik størrelse at han ble tildelt tittelen Alkadhim (den som svelger sinne). Han var legemliggjørelsen av dyd og sjenerøsitet. Han viet sine netter for tilbedelse til Gud, og hans dager for faste. Han tilga alltid dem som skadet ham.
Hans vennlige og generøse holdning til folket, var av en så stor grad at han pleide å beskytte og hjelpe de fattige og trengende i Medina. Han gav penger, mat, klær og andre midler til livets oppretholdelse, i all hemmelighet. Det var et mysterium for dem som har nytt godt av donasjoner gjennom imam Alkadhims (as), de spurte alltid hvem som var deres hjelper, men hemmeligheten ble ikke avslørt før etter imams død.
FAGLIGE/LITTERÆR OPPNÅELSE
Tiden og omstendighetene tillot ikke den hellige Imam Musa al (as), å etablere institusjoner for å formidle religiøs kunnskap til sine tilhengere, som hans far imamen Jafar Sadiq (as) og hans bestefar, Imam Muhammad Albaqir (as) hadde gjort. Kongene tillot aldri ham å tale til en forsamling. Han forkynte og rettledet folk i stillhet.
DØD
I år 179 E.H. besøkte Harun al-Rashid Medina. Han mislikte sterkt den syvende imams store innflytelse og popularitet blant folk.Harun al-Rashid fikk imamen arrestert mens han var engasjert i sin bønn ved profeten (saw) grav. Imamen ble fengslet i Bagdad i fire år. Den 25. Rajab,183 år EH, forgiftet han Imam Musa al (as). Etter imamens død ble kroppens hans ydmykt og kastet på en bro i Bagdad. Imamens støttespillere fikk tilslutt begravet kroppen i hellige Al-Kadhimiyyah i Irak.
