TIDEN ETTER FØDSELEN
Profeten tilbrakte 5 år i ørknen, og i løpet av denne tiden ble Profeten bare brakt noen få ganger til moren sin. Profeten Muhammad ble bare ammet noen få ganger av sin egen mor. Etter det ble han ammet av to andre damer.
Suwaybah:
Hun var slaven til Abu Lahab. Hun ammet Profeten i 4 måneder og forble verdsettet av Profeten selv, og hans første kone, Khadija. Hun hadde tidligere også ammet Profetens onkel, Hamza. Profeten ville frigjøre henne etter hans kall til Profetskap og sendte derfor noen til Abu Lahab for å inngå en avtale, men Abu Lahab nektet. Hun mottok uansett bistand resten av sitt liv. Hun døde rundt tiden til slaget ved Khaybar.
Halima:
Hun var datteren til Abi Zuwayb og tilhørte Said bin Bakr bin Hawazan stammen. Hun hadde 3 barn. Det var tradisjon hos de edle familiene i Mekka å sende sine barn til andre stammer ut av storbyene. Dette ble gjort for at barnet skulle bli brakt opp i friske omstendigheter, og bli sterke og sunne. De ville også lære orginal arabisk og samtidig få en sterk tale egenskap. Derfor ble Profeten Muhammad sendt til Halima. Flere damer fra andre stammer kom for å være ammer, men Profeten ville ikke bli diet av noen. Halima var den eneste damen, som Profeten drakk melken til.
TILBAKE TIL FAMILIEN
Amina, Profetens mor, hadde mistet sin ektemann i en ung alder, og ville derfor dra til Yathrib (Medina) for å se hans siste hvileplass. Da Profeten ble brakt tilbake til henne, tenkte hun at han var gammel nok til å ta følge med henne. Denne reisen var tung for et lite barn, og ga han spirituell smerte, ettersom han måtte se hvilestedet til sin far, som han hadde hørt mye om fra sin mor. Denne smerten var fersk da Profeten opplevde en ny tragedie. På vei tilbake til Mekka, døde moren hans, på et sted kalt ’Abwa.
Etter å ha opplevd flere tragedier i livet sitt, ble Muhammad ivaretatt enda mer av sin familie. Abdul Muttalib (Profetens bestefar) fikk nå ansvaret for den 6 år gamle gutten. Abdul Muttalib elsket Profeten mer enn sine egne sønner. Dette er også indikert i Koranen (93:6-8):
– Fant Han deg ikke foreldreløs, og gav deg ly?
– Han fant deg villfarende, og veiledet deg!
– Han fant deg trengende, og gjorde deg uavhengig!
Kort tid etter, før Profeten hadde rukket å fylt 8 år, døde Abdul Muttalib også. Dette gikk veldig sterkt inn på Profeten, og han gråt lenge ved graven til bestefaren sin.
Abu Talib som ny leder for Hashimittene (Profetens familie stammer fra Hashim), fikk også nå ansvaret for Profeten Muhammad. Troen til Abu Talib og hans religion har blitt diskutert flere ganger, og har blitt bevist å være Islam, og vil derfor ikke diskuteres her.
Profeten ble passet veldig godt på av Abu Talib og hans kone Fatima bint Asad. Til tider gjorde de mer for Muhammad enn for sine egne sønner.
UNGDOMSPERIODE
Da Profeten var 12 år ble han tatt med til Syria på en handelsreise av sin unkel, Abu Talib. På vei til Syria fikk Profeten oppleve utrolig utsikt og landskap, men det mest utrolige skulle enda komme, da karavanen stoppet ved Busra.
Monken Bahira (Abu Adas Georges) bodde ved et kloster i Busra. Han var veldig religiøs, og hadde veldig mye kunnskap om den kristne troen. Han var veldig respektert av de kristne i det området. Handels karavanene stoppet ofte ved dette stedet for å få monkens velsignelser. Bahiras oppmerksomhet ble fanget av Profeten, og monken sa:
”Denne gutten har en strålende fremtid. Han er den samme lovede profeten hvis universielle profetskap, erobringer og lover har vært forutsagt i hellige bøker, og de tegn som jeg har lest i bøker gjelder for ham. Han er den samme profeten, hvis navn og navnet til hans far og hans familie, jeg har lest i de religiøse bøkene, og jeg vet hvor han kommer til å stige ifra, og på hvilken måte hans religion vil spre seg i verden. Du må imidlertid holde ham skjult for jøder, for hvis de lærer om ham, vil de drepe ham «.
De fleste historikere sier at Abu Talib avsluttet handelsreisen sin her, ettersom det var et stort antall jøder i Syria.
Da Profeten var 15 år gammel, deltok han I en krig sammen med sin Unkel, som skjedde I de månedene hvor krig er forbudt. Denne krigen ble kalt slaget av Fujjar. Det har blitt nedskrevet at Profeten sa angående denne krigen: ”Jeg avverget pilene fra mine unkler”.
Ca. 20 år før kallet til Profetskap, kom en mann på handelsreise til Mekka. ’As bin Wa’il kjøpte varene fra denne mannen, men betalte ikke den avgjorte prisen. Den handelsreisende så Quraysh sitte ved Ka’ba og begynte å klage høyt på hvordan han var blitt behandlet. Quraysh som var ledere i Mekka, og hadde en ære å ivareta, samlet seg i huset til ’Abdullah bin Jad’an. Der inngikk de en avtale som ga rettigheter til de undertrykte og at de ville stå samlet. Profeten tok del i denne avtalen, og han berettet: ”I huset til ’Abdullah bin Jad’an var jeg vitne til en slik avtale. Hvis jeg selv nå (etter begynnelsen av Profetskapet) blir invitert til en slik avtale vil jeg akseptere den (jeg er trofast til pakten jeg har inngått)”.
FRA HYRDE TIL HANDELSMANN
Profeten levde under en streng finansiell situasjon, og Abu Talib ville derfor at Profeten skulle gå inn i handel. Han anbefalte Profeten å introdusere seg til Khadija bint Khuwaylad, som var en av de mektigste og rikeste handelskvinnene i Quraish. Profetens moral og høye spiritualitet tillot han ikke å introdusere seg, selvom om han ønsket å jobbe innen handel. Da Khadija hørte om Profetens ønsker, sendte hun med en gang et sendebud med en beskjed om at hun ønsket at Profeten skulle jobbe for henne. Han ville også bli ledsaget av to slaver som skulle adlyde han uansett sitausjon og bli betalt dobbelt. Profeten fikk denne muligheten fordi han var kjent som ’den Pålitelige og Sannferdige’, og dette samsvarte med Khadiijas ønsker. Profeten delte forslaget med sin unkel, og Abu Talib svarer: ”Dette tilbudet er en kilde til ditt levebrød som Allmektige Allah har skjenket deg”.
